20240828 09591400 1.0 TRUE 150000000 5000 ISO19139 Forurensning - Avrenning 2024-07-01T00:00:00 <DIV STYLE="text-align:Left;"><DIV><DIV><P><SPAN>Temakartet «Avrenning» rangerer bebygde arealers etter evnen til å ta opp og fordrøye rennende vann. </SPAN></P><P><SPAN>Kartet klassifiserer areal etter dekkets permeabilitet. Tak, asfalterte veier og plasser, betongdekker, fjell i dagen omtales ofte som impermeabelt. Hardtråkket grusdekke, leire/silt omtales ofte som semipermeabel. Gressplener og blomsterbed omtales gjerne som helt permeable. </SPAN></P><P><SPAN>Avrenningsfaktoren varierer fra 0 til 1, der 0 indikerer at alt vann absorberes og 1 indikerer at alt vann blir liggende eller renner vekk. </SPAN></P></DIV></DIV></DIV> Kartet kan brukes i utforming av kommunedelplaner for håndtering av overvann og klimatilpasning. Det kan også brukes som et kunnskapsgrunnlag for slike vurderinger av planinitiativ om regulering av nye områder for nedbygging og nydyrking. Temakartet kan brukes som et felles kunnskapsgrunnlag i dialog mellom administrasjonen, politikere, utbyggere og innbyggere for å forstå utfordringer knyttet til overvann. Bergen kommune Klimaetaten@bergen.kommune.no Klimaetaten Bergen kommune melding.karttjenester@bergen.kommune.no Bergen kommune Seksjon for GIS og plandata Forurensning 20240829 Bergen kommune melding.karttjenester@bergen.kommune.no Seksjon for GIS og plandata Kartet er sammensatt og fremstilt gjennom en tematisk og geometrisk generalisering av en rekke datakilder i Det Offentlige Kartgrunnlaget, slik som AR5, AR50, SR16, N50, FKB og SSB Arealbruk. Beregningen av avrenningsfaktor bruker det nye datasettet FKB-Grønnstruktur der arealdekket innenfor bebygde områder er klassifisert i seks klasser. Disse er veier, bygninger og annet nedbygd areal, samt feltsjikt (gras), busksjikt og tresjikt. Det inngår også klasser for jordbruksareal og vann. FKB-Grønnstruktur er fremstilt ved hjelp av automatiserte metoder for fjernmåling. Avrenningsfaktoren er forholdet mellom nedbøren over et område og avrenningen fra det samme området. Avrenningsfaktoren er avhengig av over-flatens permeabilitet, beskaffenhet og fallforhold i terrenget. Totaliteten og kompleksiteten i beregningene gjør at avrenningsfaktoren ofte skjønnsmessig estimeres. Avrenningsfaktorer oppgis vanligvis med en variasjon. Vinterstid med frost i bakken og trær og busker uten blader gir større avrenning. Avrennings-faktoren vil dessuten variere med hellingsgrad der høyere helling gir mer avrenning. Avrenningsfaktor varierer med nedbørens varighet der lenger perioder med nedbør gir større avrenning. Ved å foreta beregning av midlere faktor per areal vil det kunne gi en sammenlikning mellom arealer av hvor stor risiko det for en uønsket avrenning. I dette prosjektet har vi benyttet gjennomsnitts-verdier basert på underlag for en overvanns-kalkulator planlagt benyttet i Oslo kommune (Oslo kommune 2021). Det er brukt en middelverdi på 0,85 for bebygde areal inkludert gruslagte veier og plasser. Skog har en avrenningsfaktor på 0,1 mens gras og jorddekte areal har en faktor på 0,3. For arealer som ikke er nedbygd er det her brukt en faktor på 0,4. Innenfor bebygde områder multipliseres avrennings-faktoren med andelen av arealet som er nedbygd. Tilsvarende gjøres for areal som ikke er nedbygd. Deretter beregnes avrenningsfaktoren for arealet som helhet.