20240904 15013000 1.0 TRUE 150000000 5000 ISO19139 Kartet kan brukes til å få en oversikt over planlagt nedbygging av karbonrike areal i Bergen kommune og hvor mye klimagasser arealene vil ta og slapp ut ved nedbygging. <DIV STYLE="text-align:Left;"><DIV><P><SPAN>Temakartet «Karbonrikt areal planlagt nedbygd» viser hvilke karbonrikt areal kartlagt i 2020 som er planlagt nedbygd i kommune-planens arealdel, kommunedelplaner og regulerings-planer. Plankartene ble sist oppdatert i april 2024.</SPAN></P><P><SPAN>Kartet gir opplysninger om hva slags karbonrikt areal kartlagt i 2020 som er planlagt bygget ned og hva arealet er planlagt nedbygd til. Kartet gir informasjon hvor store utslipp og opptak av klimagasser som den planlagte nedbyggingen vil innebære over en periode på 20 år.</SPAN></P><P><SPAN>Arealtall og utslippseffekt av nedbyggingen er sammenstilt i en egen rapport til Bergen kommune som ble publisert våren 2024.</SPAN></P><P><SPAN>De karbonrike arealene er delt inn i 6 klasser.</SPAN></P><P><SPAN>Skog tar opp store mengder klimagasser. Dyrka mark og beite på organisk jord gir utslipp. Åpen myr har lite opptak, mens drenert myr og drenert torvmark gir svært høye utslipp. Nedbygging til spredt boligområde innebærer lavere utslipp enn nedbygging til vei og nærings- og institusjons-område.</SPAN></P></DIV></DIV> Forurensning - Karbonrike arealer planlagt nedbygd - Arealklasse 2024-04-15T00:00:00 Seksjon for GIS og plandata Bergen kommune melding.karttjenester@bergen.kommune.no Seksjon for GIS og plandata Klimaetaten Bergen kommune klimaetaten@bergen.kommune.no Forurensning Seksjon for GIS og plandata Bergen kommune melding.karttjenester@bergen.kommune.no 20240904 Kartet over karbonrike areal er sammensatt og fremstilt gjennom en tematisk og geometrisk generalisering av en rekke datakilder i Det Offentlige Kartgrunnlaget, slik som FKB, AR5, AR50, SR16, N50, FKB og SSB Arealbruk. Klassifiseringen av hva arealene ble bygget ned til er basert på arealformål i gyldig kommuneplan og gyldige reguleringsplaner i Bergen kommune. Kommuneplanens arealdel er gyldig med unntak av områder der det finnes kommunedelplaner og reguleringsplaner vedtatt etter 1.1.2013. Eventuelle dispensasjoner fra arealplanen som ikke er angitt i plankartet er ikke tatt med. Plankartet er etablert gjennom en såkalt analytisk fletting av alle tilgjengelige plandata i geonorge. Det er deretter brukt et sett med regler for å fjerne ugyldige planer. Ingen geometri overlapper. Nedbyggingsformål er en tematisk forenkling av arealformål slik disse er definert i kommuneplaner og reguleringsplaner etter Plan- og bygningsloven i 1985 og 2008. Nedbyggingsformålene er harmonisert med klassifiseringssystemet for arealbruk i datasettet SSB arealbruk. Planlagt nedbygde areal er identifisert og klippet gjennom av en såkalt analytisk fletting av kartgrunnlag 2020 og plandata ved hjelp av geografiske informasjonssystemer. På grunn av metoden og datagrunnlaget kan det oppstå små kantlinjer som ikke representerer faktiske endringer. Disse er ikke fjernet, men utgjør et svært lite areal av datamaterialet. Beregningen av utslipp og opptak av klimagasser er gjennomført i tråd med metodikken som ligger til grunn for beregninger i det kommunevise klimagassregnskapet for arealbrukssektoren for årene 2010, 2015 og 2020. Regnskapet skal publiseres i 2024. For å beregne utslipps- og opptakseffekter har vi benyttet oss av variabler som treslag, skogbonitet, grunnforhold, grad av nedbygging og klimasone. Utslipps- og opptaks-effekten er oppgitt for en periode på 20 år i tråd med anbefalinger fra FNs klimapanel. Samlet utslippseffekten er differansen mellom opptakseffekter fra karbonrikt areal i 2010 samt effekter av nedbygging (fjerning av jord- og plantedekket og etablering av nytt dekke) mellom 2010 og 2020. Opptakseffekten i skog og torvmark i 2010 og effekten av å endre arealbruken til et nedbyggingsformål er beregnet ut fra skogens kartlagte treslag og mulige bonitet på lokaliteten. Dette bør forstås som arealets evne til å produsere trevirke som man kan forvente med rett treslag, normal tetthet og vanlig god skogskjøtsel. Ulike nedbyggingsformål har ulike opptak og utslipp av klimagasser. Et spredt boligområde har mer feltsjikt (grasareal), busksjikt og tresjikt enn et næringsområde. Beregningene av utslippseffekt ved nedbygging til ulike formål følger beregnings-metodikken anvendt i det nye kommunevise klimagassregnskapet for arealbrukssektoren. Utslipps og opptakseffekter er beregnet i tonn CO2-ekvivalenter. Effektene er oppgitt for figuren og ikke som effekt per hektar.